Min bunadhistorie

Etter et års brodering av

Nordlandsbunaden,

først stakken, og så skjorta,

kom endelig den store dagen

hakk i hel med 17. mai, nå i vår.

Vårt skjønne barnebarn,

ble feiret med gjester fra fjern og nær.

Jeg var sånn passe stolt av

innsatsen min med nåla,

bunaden var min andre.

Jeg syntes nok at denne nr. 2 i rekken

så litt annerledes ut i fargene,

men la det ikke så veldig mye på meg.

Den første, brodert noen år siden

Tenkte kanskje der var litt fargeforskjell 

på garnet i materialpakken,
håpet jeg ikke hadde mikset fargene.

Mot slutten av dagen tok vi bunaden

i nøyere øyesyn,

og mistanken ble bekreftet:

Dette var ikke mitt broderi!

Lang historie kort,

broderiet var ombyttet,

vårt var tilpasset en mindre person,

skjørtet var klippet av i livet

(jeg hadde kjøpt ektra vokselengde)

og kan ikke gjøres om til vår konfirmant.

Broderiet i bunaden vi hadde fått

hadde feil farger,

manglet konturer på flere av rosene,

hadde knuter på rettsiden

(trådene skal festes på vrangsiden).

Ganske følelsesladet sånnt,
skuffelser på flere plan.

Damen som monterte er veldig lei seg,

det er vi også.
Mormor skal brodere ny stakk,
kanskje blir den ferdig til neste 17.mai.
Det ordner seg nok til slutt...
Ha en fin dag!