10 December, 2010

Jeg har funnet frem litt garn

De minste barnebarna trenger sokker
og mormor trenger å holde på med noe produktivt.

Livet går videre, en dag følger en annen,
tankespinnet i hodet leter etter noe å holde fast i.

"Sorg går ikke over. 
Den tar bare en annen form.
En sorg ligner på havet. 
Til å begynne med er bølgene veldig krappe. 
Så kommer dønningene,
men det blir aldri mer havblikk."


9 comments:

Guro said...

..og de plutselige bakholdsangrepene når man tror at d verste er over. Finn glede i barnebarn og strikking, begge dela har god terapeutisk/legende effekt. God helg, nyt øyeblikkene. Klem fra Guro

Margith said...

Meget smuk beskrivelse af sorg. Knus.

Vilma said...

Knus til dig Randi.

Eivor said...

Den beskrivelsen av sorg var helt riktig .... Godt skrevet. Kos deg med håndarbeidet og ikke minst med gleden et barnebarn sikkert må vœre. Vi venter vårt første barnebarn i april, og gleder oss stort til det. Ha en fin førjulstid.

tinsel said...

klem

Ruth said...

Så sant. Jeg er glad du greier å finne ting i hverdagen. Stor klem fra meg.

STEINKJERRINGA said...

Jeg føler med deg, man har ingen å miste, sorg og savn blir ikke borte, men man finner etter hvert måter å håndtere det på. Fint at du er i gang med kreative sysler. Klem fra mørketidslandet og hilsener fra Bø. Klem, Gudrun

Siddis back home said...

Hei, så kjekt å høre at du finner fram garn og pinner igjen.
Heldige barnebarna som har deg. Våre har ingen besteforeldre eller noe slekt som strikker til dem.. Vi er faktisk inne på tanken om å søke etter reserve besteforeldre til dem, det er mange som ikke har noen... kos deg, me snakkes snart igjen!

Ninne said...

Jeg tror det er bra for deg å strikke litt sokker til barnebarna...og fortsette å gjøre de tingene som du er så glad i.. Det kan være mye god mentalhygiene i et deilig strikketøy... :)

Stor klem fra meg :)